Sufisme og religion

Sufi.no

Inayatiyya: en sufivei til spirituell frihet

Sufisme og religion

 

Et blikk inn i sufisme, en mystikertradisjon kjent for sitt fredsskapende og tolerante medmenneskelige uttrykk.

Av Kjersti Opstad

 

I vårt samfunn i dag er det å ha en tro i stor grad stigmatisert, islam er i likhet med spirituelle og nyreligiøse trosformer spesielt utsatt for angrep. I sufismen møtes spirituell tro og islam, og man skulle derfor kanskje tro at de som følger en sufi-vei ville være spesielt utsatt for stigmatisering. Men isteden ser man ofte at sufismen holdes frem som en mulig bro mellom ulike religioner og ulike kulturer, som en mulig løsning i en urolig verden.

 

Denne artikkelen er et forsøk på å sette ord på noe av det som gjør sufismen så unik. Hva er sufisme og hva er sufismens forhold til det religiøse? Artikkelen er skrevet ut fra perspektivet til vestlig sufisme, dog med klare linjer dypt inn i hjertet av Chisti-ordenen og med stor kjærlighet til og i respekt for våre muslimske søsken.

 

Kjærlighet er min religion

 

Å Vidunderlig! En hage midt mellom flammene.

Mitt hjerte er i stand til å innta enhver form:

Det er en beitemark for gaseller og et tempel for kristne munker,

Et tempel for idoler og for Kaa’bas pilegrimer,

Og det er Toraens tavler og Koranens vakre ord.

Jeg følger kjærlighetens religion.

Den veien kjærlighetens kamel vandrer, det er min religion og min tro.

Ibn Al Arabi

 

 

Hvis noen spør deg: "Hva er sufisme? Hvilken religion er det?", kan du svare: "Sufisme er hjertets religion, den religion hvor én ting er av den største betydning, og det er å søke Gud i menneskenes hjerte." Sitat fra Hazrat Inayat Khan: Religiøs Gatheka 1 - hjertets religion.

 

 

Mange forbinder ordet sufisme med islam, og de fleste av verdens sufier har også tilknytning til islam. Enkelte muslimske sufier trekker linjene i sufismen direkte tilbake til Mohammed og hans følgere. De hevder at sufisme er en del av islams sunnitradisjon. Andre går enda lengre tilbake. Til antikkens Hellas; til det gamle Egypt. Hazrat Inayat Khan sier at sufismen er like gammel som mennesket selv. Ordet sufisme derimot er en neologisme, en nyskapning. Sufisme er ikke en -isme. Det er en indre transformerende erfaringsprosess, en «tasawwuf». Sitat fra Pir Zia Inayat Khan: The Essence of Sufism.

Khan hevder at det finnes like mange veier til Gud som det finnes mennesker, og fremhever at vi ikke trenger å tilhøre en bestemt religion, eller en religion i det hele tatt. Han fremhever isteden betydningen av å ha et levende hjerte i stadig vekst. Khan oppfordret også sine tilhengere til å beholde den religiøse tilknytningen de måtte ha fra før, og deltok selv i seremoniene til ulike religiøse tradisjoner. I arven etter Hazrat Inayat Khan finner vi «universal worship» hvor vi ærer alle verdens religioner i en felles seremoni. Les mer om The Universal Worship.

 

Les hele artikkelen her

 

 

 

Only Breath

Not Christian or Jew or Muslim, not Hindu, Buddhist,

Sufi, or Zen.

Not any religion

or cultural system.

I am not from the East

or the West,

not out of the ocean

or up from the ground,

not natural or ethereal,

not composed of elements at all.

I do not exist,

I am not an entity in this world

or in the next,

did not descend from

Adam and Eve or any

origin story.

My place is placeless,

a trace of the traceless.

Neither body or soul.

I belong to the beloved,

have seen the two

worlds as one

and that one call to

and know,

first, last, outer, inner,

only that breath

breathing human being.

 

Rumi